Hvordan går det egentlig med oss nå?

Vi er ferdig med første halvår, og vi har overlevd!Tenk det, de første 4 månedene er straks over, og vi er klare for juleferie med familien.

Jeg har ikke blogget så mye i det siste om livet her, ikke fordi det ikke skjer noe, mer fordi jeg hadde behov for å ikke dele så mye. I dag skal jeg dele en lite eller kanskje lang oppdatering på hvordan vi har det nå, halvveis i oppholdet.

Jeg tenker det er halvveis, vi har vært her i 4 måneder, men skal være her i 6 måneder til.

Første skolesemester er over, alle prøver er overstått, nå er det bare noen kosedager igjen før i sette oss på flyet hjem til Norge, og pakker om kofferten og reiser videre, julen skal feires i Thailand i år.

Det er jo bra, vi fryser jo her i med maks 20 grader, så det blir bra med litt varme igjen. Vi er miljøskadet.Når folk ligger på stranden og soler seg, går jeg rundt meg uggs og ullgenser, ha ha, jeg syner de er gale, de synes sikkert at jeg er gal!!

Som du kan se er det kaldt her nå..

Jeg tror jeg må dele dette innlegget i 3, først meg selv, så de to andre som bor her..

he he, klart jeg må få først innlegg :-) Det er vel rett og rimelig?

Vel, hvor skal jeg starte, de først ukene var ille, jeg hadde skikkelig hjemlengsel, angret som en hund på at vi hadde flyttet hit alene. Hadde bare vondt i magen og var konstant ensom og lei meg. Sakte fikk jeg noen venner, og da jeg kom i gang med yoga på islayoga og på den norske skolen løsnet mye. Endelig litt jobb og et nettverk. Jeg har jo lopper i blodet, så lediggang er ille…

Jeg som er vant til et liv fullt av mennesker, fikk en skikkelig utfordring med bare et barn og lite mennesker rundt meg.

Jeg er et bortskjemt menneske, jeg innrømmer det glatt. Jeg har en familie jeg digger over alt på jord, en mann jeg fortsatt er forelsket i etter over 30 år som kjærester, en jobb jeg digger, og masse mennesker i hverdagen min som løfter livet mitt hver dag.

Så plutselig: STILLE.. Ingen som maser, ingen som inviterer, ingen som trenger meg hele tiden. Luksusproblem, ja, men likevel for meg et problem. Men jeg har sikkert veldig godt av det, ut av boksen, ut av komfort sonen.. Har hørt at det kan være bra!

Vel jeg begynte å invitere, og ble videre invitert. Så nå har jeg et lite fint nettverk her. Noen få gode venninner jeg kan gå tur med, skravle med og være sammen med.

Har hatt litt besøk av venner og familie hjemmefra, kommet over gamle kjente her nede,  og hatt privat time på stranden med Monica og noen av hennes venninner. Monica heter PT Monica på instagram, veldig motiverende dame. Verdt å følge.. Hun vant en time med meg, og vi koste oss på stranden og kaffe etterpå.

Jeg har en fjortiss her som er så grei, snill og kul. Digger å være sammen med ham, han er Pollyanna! Vet du ikke hvem Pollyanna er? da må du Google henne.. Hun ser det positive i allt som skjer. Jeg leste bøkene om henne da jeg var liten, og hun har vært mitt forbilde siden. Nå har jeg en 14 år gammel sønn som begynner hver dag med å si: Dette blir en enda bedre dag enn i går, og avslutter dagen med å si: Denne dagen har vært sååå bra, men i morgen blir det enda bedre! Det er mer enn fantastisk, han løfter dagen min, hver dag <3

Og han er 14! Altså.. Miljøskadet, på en god måte ;-)

Uansett, jeg har det veldig bra nå, etter jul begynner jeg med enda en jobb, får litt mer å gjøre, hverdagene blir litt mer enn yoga og vasking…

Jeg gleder meg faktisk til våren her. Januar og februar er lite spennende i Norge, men her blir dagene varmere og lengre. Og jeg får nye utfordringer, og nå har jeg venner her, og jobb og livet blir lysere når vi er inne i siste periode. Jeg er helt sikker på at det kommer til å bli veldig bra, og gå veldig fort!

Jacob er så utrolig mye bedre, hele han har vokst. Ikke bare har han blitt høyere enn meg, han er i mye bedre form. Mindre skolefravær, ingen alvorlige lungeproblemer, og magen er stabilt bra. Da er alt verdt det!

Helsa mi er egentlig ikke veldig mye bedre, men jeg var i rimelig god form før jeg dro. Har mindre vondt i legg og hofter her. Kroppen verker mindre, men jeg er svak i bena, synes det er tungt å gå alle bakker og trapper og lage fjellturer. Hadde veldig lyst å gå mye i fjellet her, men det orker jeg faktisk ikke. Går turer i mitt tempo og i min lengde. Men det er greit. Hendene er heller ikke helt som de burde, men pytt, de klarer det de må! Og jeg har en sønn som gjerne bærer tunge poser for meg!

Jeg er blitt mye tryggere i min yoga undervisning, jeg praktisere jevnlig, og har det bra! Livet er bra, og jeg nyter, men gleder meg veldig til å komme tilbake til livet i Norge. Det er som det skal!

Snart får du høre mer og livet til Jacob, og Shanti.. Følg med :-)

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *