Godt nytt år

2018, endelig er du her.. Nå kan jeg begynne å kose meg!

2017 var et år med mye forandringer, Jacob og jeg flyttet etter mye grubling og tenking til Gran Canaria for helsas skyld. Det var mange blandede følelser, men når jeg ser tilbake var det absolutt et godt valg.

Jacob har virkelig blomstret, han er mye mer opplagt og vokst 15 cm (det ville han kanskje gjort uansett, men..) Vært mer frisk enn før, og trappet ned på medisiner. Han trives og gleder seg til hverdagene sine :-) Hva er vel bedre enn det?

Men…

Tre dager i Norge etter Thailand i julen, (med en kraftig matforgiftning og to antibiotikakurer) er han  tett som en potte i lungene, hoster slim og galle og har feber på tredje dagen.. Hmmm..

Dette året begynte ikke på beste måte for ham. Men vi er ved godt mot. Skoleåret begynner i uke 4 og målet er enda færre sykedager dette semesteret! Altså skolen har begynt, så allerede tre skoledager er mistet, men semesteret starter på nytt i uke 4, så dette teller egentlig ikke.

Han holder sengen ut uken, og satser på en frisk start på neste skoleuke!

Hva med mine dager?

Jeg føler jeg endelig kan begynne å nyte dette livet her. Endelig ser jeg en ende på dette, og nå kan jeg kose meg. Merkelig hvordan psyken er laget, før jul var det en evighet igjen. Følt jeg… Kjente på mye følelser og savn. Men nå er det som hodet mitt sier: det nærmer seg slutten av oppholdet, nyt, kos deg, vær lykkelig! Så det er jeg :-)

Nyter å ha timer på Isla Yoga og den norske skolen. Kom kom hvis du er i nærheten..

Det var helt greit å komme tilbake, gleder meg til mange gode fine stunder med mine nye venner her nede, allerede begynner kalenderen å fylles opp med gode planer. Jeg kjenner meg uendelig heldig.

Nå kan jeg nyte at jeg ikke fryser, alt leddene mine verker mindre, at vi ikke trenger tykke støver, ullundertøy og lue.

Jeg legger planer for helger, besøk, konserter, yogaturer, fjellturer, Las palmastur og mye annet som kan gjøres her. Og jeg er ikke lengre alene hele tiden, jeg kan kose meg alene nå, synes det er deilig å sitte alene i sofaen, lese bok, nyte stillheten. Ja jeg har nok forandret meg, lært av utfordringene og kommet sterkere ut på andre siden.

Men det er fortsatt 6 mnd igjen, det føles både lenge og kort.

Også har jeg enda en utfordring og det er den nye jobben min, ha ha, den skal jeg fortelle deg om senere.

Det er et eget, merkelig kapittel!!

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *